Litt om hjelpere

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hjelpere, (kalles bl.a. også guider, fylgja og skytsengler) og mine erfaringer med dem. Det virker som om det er mange som lurer på hvem de er, hvordan man kommer i kontakt med dem osv.
Jeg er ikke så opptatt av hvem de er, men tror det er sjeler som er kommet såpass langt at de kan hjelpe andre i sin utvikling. Disse sjelene må ha utviklet seg selv før de kan begynne å hjelpe andre på denne siden, og også kanskje som en del av sin egen utvikling.
Det er mange måter å komme i kontakt med hjelperne på, men jeg er tilhenger av å gjøre ting så enkelt som mulig. For min del brukte jeg, særlig til å begynne med, å sørge for å være uforstyrret, låste døren, trakk ut telefonen osv. Så tente jeg et stearinlys og slappet av i kropp og sinn og snakket med hjelperne mine. Jeg fortalte hvordan jeg hadde det, hva jeg gjerne ville o.l. ting.
Til å begynne med er det lurt å gjøre dette til en fast tid på dagen, til kontakten er mer etablert. Etter hvert oppdaget jeg hvor viktig det var å fortelle nøyaktig hva jeg ville, og det er faktisk ikke helt enkelt : )

Min første erfaring med hjelpere kom før jeg i det hele tatt hadde hørt om dem, det var først flere år senere at jeg skjønte hva det var. På den tiden var jeg fortsatt gift og drev gård med melkeproduksjon på kyr. Vi hadde en kvige (dyr som kalver for første gang) som hadde gått over ventet kalvingsdato, noe som er sjelden for kviger. Hun var ikke så stor av vekst, og hadde mage som en sperreballong, så jeg var redd for problemer med kalvingen.
Om kveldene virket det som om hun ville kalve i løpet av natten, og jeg sto opp flere ganger hver natt, men hun stod like rolig.... Etter 3-4 netter der jeg var oppe og ute i fjøset flere ganger hver natt, var jeg helt utslitt. Jeg hadde ikke muligheter til å sove om dagen.
En kveld ga jeg meg over, og sa nærmest til meg selv at "nå klarer jeg ikke mer, og håper jeg våkner når hun kalver". Den natten sov jeg som en stein, det samme de neste par nettene, og kviga kalvet ikke. Så våknet jeg en natt av at noen ristet meg i skulderen og en mannsstemme sa: Nina, du må våkne, nå kalver kviga. Jeg var helt i ørska, og sa automatisk takk og at jeg skulle gå. Mannen min sov som en stein (som vanlig).
Dette var på vinteren, klokka var halv tre om natten, og jeg gikk på badet og fikk på meg klærne. Når jeg var kommet halvveis til fjøset, stoppet jeg og begynte å lure på hvem som hadde vekket meg. Enda mer lurte jeg når jeg kom til fjøset, og frambeina på kalven var begynt å komme!
Det hører med til historien at kalvingen gikk fint, hun fikk en stor oksekalv.
Først etter at jeg ble skilt flere år senere, våknet interessen for det alternative for alvor. Jeg begynte med tarot, steiner, healing, meditasjon osv... Som de fleste kanskje har oppdaget, når man begynner med dette og ser at det virker, baller det bare på seg og man blir "verre og verre"  : )